Raymond Andrè Bertinussen

Dette var trist. You Never Walk Alone ️

Sjøl om vi alle visste at han Raymond hadde sine helseutfordringer, kom beskjeden om hans bortgang brått på. Det obligatoriske besøket på julaften, der vi med dårlig julegavefantasi utveksla cognacflasker va allerede planlagt, og vi sku ha en humoristisk gjennomgang om året som va gådd og om poengfangsten tel Liverpool. Æ blei kjent med har Raymond tidlig på 2000-tallet då han begynte å jobbe hos oss på kulturkontoret. Selv om det va en stor overgang fra egnarbua tel kommunebyråkratiet takla han det med glans. Han Raymond va alltid positiv og imøtekommende, og vi blei et godt team sammen med han Trond Ståle og de andre på kontoret. Raymond sine egenskapa som selvoppnevnt «budsjettsnok» e det mange i kommunen som har hatt glede av i ettertid. Han leita på nett etter støtteordninge og sendte søknada i øst og vest. Lys- og lydanlegg i Skarven og på kulturskolen ble oppgradert, men mange veit kanskje ikkje at de første midlan tel rockebrakka og utstyrssentralen, som nu kalles BUA, blei finansiert av penga som han skaffa tel veie tel kommunen. Han blei også brukt som kilde da museet laga utstilling om feskemeder i Vesterålen. Men, han Raymond va ikkje bære en kollega men blei også en nær og god venn. Vi kunne snakke om det meste, også det vanskelige, men han fant alltid fram det positive og æ lærte av han Raymond at selv om utfordringen kan vær stor, e det alltid nån som har det verre. I tillegg til en fantastisk humoristisk sans, hadde vi felles interesse før fotball og et lidenskapelig forhold tel Liverpool. Vi kjørt tel Bodø og så Glimt rykke opp tel eliteserien i 2013 (sjøl om æ mistenke han å egentlig holdte med TIL). Tel Liverpool kom vi oss dessverre aldri, men det blei nån kampa på TV heime i stua. På musikkfronten va vi også samstemte. Det blei tura på Parkenfestivalen, med Waterboys som det absolutte høydepunktet. De første konsertan tel Senjahopen ute i Nyksund va også uførglemmelig. Ellers blei det en farting rundt i Vesterålen på ulike kulturarrangementa. Sammen med han Trond Staale fikk vi oss en ukestur tel Spania. Etter at han Raymond måtte gi opp yrkeskarriæren og æ skifta jobb, ble kontakten i det daglige naturlig nok redusert. Vi har imidlertid opprettholdt kontakten, både med besøk, og på sosiale media som seg hør å bør, alltid i telegramstil på «dannet riksmål». Han Raymond va en sosial og oppmerksom fyr. Han hadde evnen tel å bli satt pris på av alle, både gamle og unge, og for oss som fikk ha han som venn bli det et stort tomrom. Æ vil savne kommentaran, anektdotan om merkedagan og alle luken som skulle åpnes i adventa. Men aller mest vil æ savne en god venn som har betydd mykje før mæ og mange andre. Takk førr humøret! YNWA!

Jeg vil minnes Raymond som den klippen han var i mange år på Øksnes kulturkontor. Det var han som bygget opp utstyrssebnteret til frivillighetstiltak. Det var han som sørget for søknader kom på plass til ulike tiltak. Personlig vil jeg minnes han da vi sammen gjorde intervju med Johan, Ove og Halvard Bertinussen om livet på Nordsand og på Myre - lydopptak som vil være godt ivaretatt for ettertiden. Personlig vil jeg også minnes han som det helt usedvanlige hyggelige og humoristiske menneske han var. Alle elsket han Raymond!Bare gode minner etter han.

Ufattelig trist 🌹Hvil i fred Raymond ️