Kristine Ingeborg Fredine Larsen

Takk for alle gode stunder og historiefortellinger, kjære "mor Kristine". Det var noe helt spesielt å komme på besøk til deg i min barne og ungdomstid.

Kære Kristine. Med hele 5 sønner har der været mange tilløbende piger på Nystad-gården. Også mig -en danske-bertha- tog du fantastisk godt i mod. Med hjerterum, husrum og overbærenhed, -ja, du danskede endda, for at bedre kommunikationen. Og da jeg blev bedre til at forstå dit norske, oplevede jeg dig som fantastisk morsom, -ikke mindst når du hermede med både ord og fagter. Også min familie og vores venner tog du imod med åbne arme, og gav dem en nærmest kongelig behandling. Selv efter svigermor-tiden, holdt vi brevkontakt, og du delte villigt tips og trix om bl.a. saue-hold. Og stadig var ikke bare jeg, men også mine venner, børn, og min mand velkommen på Nystad. De mindes dig alle som et fantastisk menneske, -og kan slet ikke fatte, at du nu ikke længere er på denne jord. MEN du står stærkt med ord og billeder i vores minde, og så længe vi lever, så lever du også. Med de allerbedste ønsker for din videre færd, får du masser af klem fra Elisabeth.

Kondolerer til familien.

Tante Kristine er gått ut av tiden. Kristine er jo et historisk dronningnavn, og tante Kristine var nok for mange i sin store familie en dronning i alle gode betydninger av ordet, dog ikke målt i gods og gull og overhøyhet, enn si dronningnykker, som vi forbinder med dronninger! For meg var hun noe større og mer viktig, hun var min tante, og ordet tante handler om slekt og nærhet og nærvær og omsorg. Dét var tante Kristines dronningattributter! Vi to Larsenfamiliene som vokste opp på femti- og sekstitallet på Nystad og Aasheim, var nære og kjære for hverandre på en sterk og varm måte, og våre mødre, mamma og tante Kristine, var våre kjærlige og omsorgsfulle familieoverhoder, ikke minst når våre fiskefedre ofte var borte fra heimene. Det var åpne dører i begge hus for oss alle, og fellesfølelsen og samhørighetsfølelsen var solid lagret i hjertene og under huden på oss alle. Tante Kristine var sterk i fysikk og sinn, og hun tok vare på sine med tydelig ledelse og klare føringer for oppførsel og verdiforvaltning. Det var en nøkternhet og enkelhet i livsførsel og tilgangen på såkalte goder, men overflod på trygghet og omsorg. Tante Kristine hadde også en overlegen humor, og jeg kan ennå tydelig høre hennes karakteristisk latter flere tiår senere. Mange minner kommer nært når jeg tenker tilbake nå, for eksempel da hun på tidlig 60-tallet (?) i juletiden lå med tuberkulose på Vensmoen sanatorium og laget og sendte oss små båter i grå papp, pyntet med glansbilder på skrogsidene og belagt med plast, så fine og kreativt-flotte som man ikke kunne få kjøpt for all verdens penger i noen butikk! Og så lenge hun var i stand til å skrive, sendte hun oss her sør julehilsener fra nord, alltid med enkle, men varme ord. I august 2020, i anledning sønn Terjes og min feiring av 50 år siden russetid på Sortland, besøkte vi Kristine på sjukeheimen i Alsvåg. Der satt hun så flott og rolig og smilte mot oss med gode klemmer attåt! Det var siste gang jeg så tante Kristine, men møtet lever videre i minnet! Nå er flittige og ru arbeidshender falt til ro, og et raust hjerte har sluttet å slå. Men helt borte blir tante Kristine ikke, og til hennes store og flotte familie sender jeg noen ord av Erling Christie for at dere skal huske på akkurat dette: "Døden er ingen søvn. Døden er ingen avskjed. Uendelig nær er ditt smil, dine henders gave av jordisk ømhet: Uendelig nær er du alltid her, er de døde bestandig her og nu, i evig lys over hverdagens skritt på jorden". Jeg lyser fred over tante Kristines minn! Hallvard (alias Misse) Larsen